Ree er en kapteinsgård, 1,5 km øst for Stjørdal sentrum. Gården består av et vakkert våningshus bygd i 1855, to stabbur og fjøs omgitt av en idyllisk hage og kornåkrer.

Ree har vært dyrket og bosatt siden bronsealderen, i over 3000 år. Stjørdalselva var seilbar opp til Ree, hvor det er funnet en båtstavn. Det antas at gårdsnavnets opprinnelse kan ha sammenheng med elvemelen, et gammelt ord for mel eller skrent var rein, og derav Ree. Gården var kirkegods under Nidaros bispedømme, og ble fra midten av 1600-tallet bygslet av bl.a den danske adelsmannen Knud Urne til Sannerup, generalmajor G.C von Schultz og løytnant Mickel Johan Kyhn.  Gården har vært delt. På midten av 1700-tallet ble mesteparten av gården solgt til oppsitteren siden 1722, oberstløytnant Huitfeldt. Blant de skiftende eierne de påfølgende tiårene var offiser og Eidsvollsmann Georg Ulrich Wasmuth.

Mellom 1810 og 1855 ble gården eid av far og sønn Ole og Mathias Nilssen, begge lensmenn i Stjørdal. Ree ble samlet til ett gårdsbruk, og solgt til handelsmann P.C Aune, som var en av foregangsmennene i jordbruket på Stjørdal på 1800-tallet. Fra 1868 holdt Aune hus for H.K. Foosnæs og Lars Bentsens folkehøyskole. Aune gikk likefullt konkurs på slutten av 1800-tallet, og måtte selge gården til Ole Rise, som hadde eid Austrått og senere kjøpte Sundnes gård med brenneri. Fra 1910 til 1921 var det skolehjem på Ree. Gården ble også foreslått som lokale for et landsgymnas. Den nåværende slekten på gården kom med Modulf og Torstein Leirfall (brødre av Jon Leirfall), som kjøpte den tidlig på 1900-tallet.

I dag eies og drives gården av Magdalena Fasting og Modulf Leirfall.